Ved Centrum Fysioterapi har vi 4 fysioterapeuter. Ruth, Mirko og Ann- Sofi jobber med driftstilskudd/refusjonsrett, mens Roy Arne er helprivat fysioterapeut.

Ruth er spesialist i allmenn fysioterapi, og har spesialfeltet sitt innenfor kreft og lymfeødempasienter, samt bekkenbunnsproblematikk.

Mirko og Ann- Sofi jobber mer med ortopedi, generelle muskel og skjelettplager. Vi følger kommunens prioriteringsnøkler med tanke på hvem som kommer først inn til fysioterapi. Det vil si at  opererte pasienter vil bli prioritert. Er det akutte, eller andre alvorlig tilstander vil disse også bli prioritert.

Har du et muskel/ skjelettproblem og ønsker en rask time, vil vi da anbefale vår private fysioterapeut Roy Arne. Han er kunnskapsrik og dyktig på muskel-/skjelettplager, og gir rask og effektiv behandling. Roy Arne har tidligere jobbet for skøytelandslaget, og har tatt med seg god erfaring med rehabilitering og opptrening av skader/sykdommer.

Fysioterapi har et bredt spekter i utøvelse, og vi har under gitt en beskrivelse av yrket for å gi en bedre forståelse til den som måtte være interessert.

«Hva er fysioterapi» – kortversjon

  • Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell og har et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar i pasient-/klientsituasjoner.
  • Fysioterapeuters kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon
  • Fysioterapeuter har bred kunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og funksjon hos frisk og syk og om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom.
  • Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap.
  • Fysioterapeuter kan legge til rette for – og yte tjenester som bidrar til at individer og befolkningsgrupper utvikler, opprettholder og gjenvinner optimal bevegelses- og funksjonsevne gjennom livsløpet.
  • Hensikten med fysioterapi er å optimalisere livskvalitet og bevegelsespotensial innenfor helsefremmende, forebyggende, behandlende og rehabiliterende/habiliterende virksomhet.
  • Valg av fysioterapeutiske tiltak er basert på en grundig fysioterapeutisk funksjonsvurdering, en kritisk gjennomgang av forskningskunnskap og systematisert erfaringskunnskap om tiltakets virkninger, samt brukerens egne preferanser.
  • Fysioterapeuter anvender kroppslige innfallsvinkler og en rekke metoder og tilnærminger for å stimulere til lærings- og endringsprosesser som kan bidra til best mulig funksjon.

«Hva er fysioterapi» – utdypet

Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell og har et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar i pasient-/klientsituasjoner. De er underlagt Helsepersonelloven, som bl.a innebærer at de skal utøve faglig forsvarlig fysioterapi og holde seg faglig oppdatert.

Kunnskapsgrunnlaget

Fysioterapeutens kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap og en erkjennelse av at det er mange ulike faktorer som er med på å opprettholde helse, og som bidrar til funksjonsnedsettelse, smerte og sykdom. Fysiske og psykiske belastninger kan gi kroppslige utslag og bidra til sykdomsutvikling. Kroppslige plager forstås derfor i lys av hendelser og opplevelser gjennom livsløpet, nåværende situasjon og sosiale og kulturelle forhold. Denne forståelsen danner grunnlag for vurdering av hvordan sykdom og plager i bevegelsesapparatet kan oppstå, behandles og forebygges.

Sentralstyrets vedtak som berører kunnskapsgrunnlaget og kvalitet i fysioterapi (08.05.12):

Kunnskapsbasert fysioterapi er å foreta veloverveide beslutninger som gjelder all fagutøvelse og alle elementer i en terapeutisk  prosess, og på en måte som bidrar til å styrke mottakernes egne ressurser. Valg av fysioterapeutiske virkemidler skal være basert på en kritisk vurdering av forskningskunnskap, systematisert erfaringskunnskap og brukerkunnskap.

Kriterier som bør ligge til grunn for å vurdere om en undersøkelsesmetode, en behandlingsmetode eller et tiltak kan inngå i fysioterapi:

Felles for undersøkelsesmetode, behandlingsmetode og tiltak:

  • Er begrunnet i naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap
  • Er dokumentert i henhold til allment aksepterte kriterier innenfor forskning

I tillegg for behandlingsmetode/tiltak:

  • Det foreligger beskrivelser av hvilke funksjonsfunn behandlingsmetoden/tiltaket er tenkt å påvirke og på hvilken måte det skal stimulere til funksjonsforbedring

Fagutøvelsen

Fysioterapeutisk undersøkelse og behandling er kroppslige og verbale samhandlingssituasjoner Undersøkelse og funksjonsvurdering utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak individuelt og i gruppe. Sentrale elementer i undersøkelses- og vurderingsprosessen er: Pasientens sykehistorie, kartlegging av hvordan dagliglivets aktiviteter og funksjoner mestres, detaljert bevegelsesanalyse, spesifikke undersøkelser og tester, vurdering av ressurser og begrensinger, vurdering av mulige sammenhenger mellom ulike funn, pasientens funksjonsproblemer og pasientens livssituasjon og konklusjon om hvordan pasientens problemer kan forstås og på hvilken måte fysioterapi kan bidra til å avhjelpe dem. Undersøkelsen munner ut i forslag til konkrete mål – på kort og lang sikt. Målsetningene er formulert i samarbeid med –  og er relevante og meningsfylte for pasienten.

I behandlingen anvender fysioterapeuten forskjellige metoder, teknikker og øvelser, samt informasjon og veiledning. Pasientens aktive deltakelse i behandlingen er helt sentralt. Målet er å fremme endringsprosesser som kan bidra til smertelindring og funksjonsforbedring, evt. opprettholdelse av funksjonsevnen på kort og lang sikt. Fysioterapeutene evaluerer kontinuerlig resultatene av behandlingen og tilpasser tiltakene ut fra vurdering av pasientens reaksjoner, kroppslige endringer og ønsker og behov. Fysioterapeuten har dokumentasjonsplikt og dette gjelder både undersøkelse, funksjonsvurdering og behandling i journaler og rapporter (Helsepersonelloven §39).

Både i helsefremming, forebygging og behandling/rehabilitering/habilitering legges det vekt på at mennesket kan ta i bruk sine fysiske, psykiske og sosiale ressurser. Det er sentralt at omgivelsene tilrettelegges for menneskelig utfoldelse og at utvikling av helseplager forebygges. I det forebyggende arbeidet tas det utgangspunkt i både funksjonsundersøkelse og funksjonsevne i forhold til omgivelsenes krav, med søkelys på tilpasninger og tilrettelegging.

Det er også fysioterapi når fysioterapeuter bruker sin kompetanse til å påvirke samfunnets strukturer og beslutninger, slik at befolkningens mulighet til å leve et fysisk aktivt liv blir ivaretatt og forsterket.

Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor fysioterapeuten samarbeider med flere andre aktører om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Fysioterapeuten anvender sin kompetanse inn i tverrfaglige team på en måte som stimulerer til godt samarbeid – til beste for brukeren.

Fysioterapeuten kan bidra til at det blir gjennomført helsefremmende og forebyggende tiltak på individ- og systemnivå, som ledd i å forebygge muskel- og skjelettplager og skape helsefremmende arbeidsplasser. I arbeidslivet har fysioterapeuten en rådgivende og veiledende funksjon når det gjelder kartlegging og risikovurdering og av fysiske, psykososiale og organisatoriske faktorer av betydning for arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse. Fysioterapeuten kan tilrettelegge arbeidsplassens fysiske utforming – og bevisstgjøre arbeidstakerne til funksjonell kroppsbruk.

Om fysioterapivirksomhet

Fysioterapeuter er bundet av Helsepersonelloven og skal utøve faglig forsvarlig fysioterapi og være faglig oppdatert. Det forventes at medlemmer av NFF forholder seg til NFFs etiske retningslinjer.

Innenfor kommunehelsetjenesten er ikke lenger fysioterapi en lovpålagt tjeneste. Samhandlingsreformen og trender som profesjonsnøytralitet og profesjonsglidning, innebærer at fysioterapeuter må arbeide for å synliggjøre sin kompetanse på de «tradisjonelle» arenaene. Samtidig åpnes det for at fysioterapeuter kan søke innpass på nye arenaer og være nytenkende når det gjelder hvordan kompetansen kan benyttes innenfor ulike sektorer, både innenfor helse/omsorg, oppvekstmiljø, arbeidsliv med mer.

Virksomheten foregår på ulike arenaer:

Kommunehelsetjenesten

  • Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Fysioterapeuter kan arbeide som selvstendig næringsdrivende med eller uten avtale med kommunene. De behandler et bredt spekter av pasienter i alle aldre fra kortvarig opptrening etter skade eller operasjon til mennesker med sammensatte og/eller kroniske lidelser som trenger oppfølging over lang tid.

  • Rehabiliteringsinstitusjoner

Fysioterapeuter er en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringstilbud. Med økt omfang av – og større kompleksitet i problemstillinger hos pasientene i kommunehelsetjenesten, er fysioterapeutens kompetanse i å vurdere sammenhenger mellom funksjonsproblemer og bidra til tiltak og opptrening som kan styrke pasientens funksjonsnivå helt sentral.

  • Kommunale stillinger knyttet til skole, helsestasjon, barnehage

Barn med ulike sykdommer og skader har behov for fysioterapi. Fysioterapi er også aktuelt ved usikkerhet knyttet til barnets utvikling. Fysioterapeuter jobber i samarbeid med foreldre, helsesøstre, barnehage og skole for å tilrettelegge og stimulere til deltakelse og bevegelsesutfoldelse/-glede for alle, og på måter som bidrar til integrering.

  • Syke- og aldershjem

Fysioterapeuter har kompetanse som kan bidra til at brukeren blir aktiv og deltakende og kan utnytte og utvikle sitt funksjonspotensial i dagligdagse situasjoner. Gjennom samarbeid med andre kan fysioterapeuten legge til rette for at pleie- og omsorgsoppgaver fungerer som situasjoner der brukeren aktiveres og får hjelp til selvhjelp.

  • Hjemmebaserte tjenester

I hjemmebaserte tjenester jobber fysioterapeuter både forebyggende og rehabiliterende. Fysioterapeuter har et viktig bidrag i hverdagsrehabilitering med fokus på trening, funksjon og hjelp til selvhjelp. Trening for eldre med begynnende funksjonssvikt er et viktig fallforebyggende tiltak.

Både på syke- og aldershjem og i hjemmebaserte tjenester har fysioterapeuten fokus på å ivareta, opprettholde og bedre brukerens funksjon og utnytte det funksjonspotensialet som finnes.

Spesialisthelsetjenesten

  • Sykehus og institusjoner på 2. og 3. linjenivå.

Spesialisthelsetjenesten består både av somatiske og psykiatriske institusjoner, samt av private rehabiliteringsinstitusjoner. På somatiske institusjoner er fysioterapeuters kompetanse viktig både i den akutte fasen etter alvorlig sykdom og operative inngrep, og for å starte rehabiliteringsprosessen så tidlig som mulig, og fysioterapeuter vil kunne overta tradisjonelle legeoppgaver, som pre- og postoperative kontroller. Innenfor psykiatrien er fysioterapeuters spesialiserte kroppslige/kliniske innfallsvinkler og tilnærmingsmåter et viktig bidrag i undersøkelse og behandling av pasientene, både individuelt og i gruppe. Arbeidslivsrettet rehabilitering på private institusjoner er en annen arena for fysioterapeuter, der fysioterapeuten bidrar med opptrening, og understøtter klientene i livsstilsendringer med tanke på å kunne fungere i arbeidslivet.

Arbeidsliv

Fysioterapeuter foretar kartlegging og risikovurdering og driver rådgivning, bevisstgjøring og tilrettelegging for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø, både på et organisatorisk nivå, gruppe- og individ-nivå. Fysioterapeuter skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne være i arbeid og stimulere til utvikling av deres funksjonsevne.

Annet:

Det oppstår stadig nye arenaer innenfor det offentlige helsevesen der fysioterapeuters kompetanse kan være viktige bidrag, bla.  Frisklivssentraler og Lærings- og mestringssentre. Fysioterapeuter utformer også egne private tilbud, rettet mot bedrifter/arbeidsliv og mot friskliv. Oppdrag fra forsikringsselskap for å vurdere klienters skader/lidelser i tilknytning til forsikringssaker er også et aktuelt område.

Om spesialitetene i fysioterapi

Virksomhetsområdene gjenspeiler ulike fagområder som vektlegger til dels forskjellige forhold i sin praksis. For å sikre kvalitet på tjenestene etablerte NFF i 1989 en intern ordning for godkjenning av spesialister. Det innebærer at man i tillegg til sin breddekompetanse som fysioterapeut, får en spesialkompetanse innenfor et avgrenset felt. For å bli spesialist MNFF kreves etter- og videreutdanning og praksis av et definert omfang. Spesialistene skal etter hvert bygge sin spesialkompetanse på en mastergradsutdanning. Se her: http://www.fysio.no/FAG/Spesialistordningen

Det godkjennes spesialister innen følgende områder:

Allmenn fysioterapi, Barne- og ungdomsfysioterapi, Geriatrisk fysioterapi, Helse- og miljøarbeid, Hjerte- og lungefysioterapi, Idrettsfysioterapi, Kvinnehelse, Manuellterapi, Nevrologisk fysioterapi, Onkologisk fysioterapi, Ortopedisk fysioterapi, Psykomotorisk fysioterapi, Revmatologisk fysioterapi

Forskning og fagutvikling

Forskning og fagutvikling i fysioterapi foregår på universitet, høgskoler, andre forskningsinstitusjoner, i praksisfeltet og i samarbeid mellom disse. Det legges vekt på å beskrive og analysere de ulike aspektene ved fysioterapeuters virksomhet, enten den er i klinisk praksis eller omfatter annen virksomhet. Likeledes er det viktig å utforske og evaluere  alle dimensjoner , inkl. de relasjonelle, ved de intervensjonene som velges, og hvilken forskjell de utgjør for pasienter og andre. Det er også sentralt å videreutvikle den teoretiske forståelsen av kropp, sykdom og funksjon, og betydningen av organisatoriske forhold knyttet til fysioterapiutøvelsen. Fysioterapeuter må bidra til å utvikle egnede måleredskaper og dokumentasjonsformer som er sensitive både i forhold til kvantitative – og kvalitative aspekter ved det fysioterapeuter gjør. Fondet til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter har bidratt sterkt til at fysioterapifaget nå har et langt større forskningsfundament å hvile på enn for noen år tilbake.

(Behandlet i Fag-og spesialistrådet 31.10.12 og 10.12.12 og Sentralstyret 07.11.12, sluttført i Fagseksjonen 12.12.12)

 

Trykk her for informasjon om trening.