top of page

Akutt idrettsskadebehandling

Oppdatert: 15. feb.



Hvor mange har ikke selv opplevd eller vært ansvarlig for en utøver som har fått en smell på idrettsarenaen, hvor en måtte halte av banen og våknet med en svært hoven og smertefull kroppsdel neste dag? Etterfulgt av dager eller uker vekk fra idrettsarenaen.

Skader er dessverre en del av idretten uansett nivå. Enkelte skader er av den alvorlige typen som utgjør mange måneder vekk fra idrettsbanen som for eksempel bruddskader eller ligamentskader. Disse trenger som regel tverrfaglig oppfølging. Andre akutte skader er av mindre alvorlighetgrad som for eksempel enkelte ankelovertråkk, ”lårhøner”, ”kne mot kne” og lignende, men trenger allikevel akutt behandling for å forhindre unødvendig tid borte fra idrettsarenaen.


Så hva skjer når vi skader oss?

  • En reparasjonsprosess settes i gang av kroppen.

  • Dette gir symptomer som smerte, rødhet, hevelse, varme og redusert funksjon.

  • Symptomene varer i 48 – 72 timer (med individuell variasjon og avhengig av skadens alvorlighetsgrad)

  • Kroppen overkompenserer for sikkerhetsskyld, og dette kan motvirkes med akutt skadebehandling.


Akutt idrettsskadebehandling – er tiltak satt inn direkte etter en skadesituasjon og har som mål å redusere blødning, smerte og få tilbake funksjon så raskt som mulig (van den Bekerom MP et al, 2012, Bleakley CM et al, 2012).


Her kommer prinsippet POLICE inn:


P = protection/beskyttelse

Beskytt den aktuelle kroppsdelen for å forhindre ytterligere og/eller ny skade. Begrense blødning og hevelse.

Tiltak:

- Få pasient/utøver ut av situasjonen og unngå uødvendig bruk av skadet kroppsdel.

- Immobiliser om nødvendig - men ikke for lenge!


OL = optimal loading/optimal belastning

Man skal altså IKKE immobilisere kroppsdelen fullstendig, heller bevege/belaste den innenfor det smertene tolererer, og samtidig unngå å trigge ytterligere smerter. Dette har vist seg å:

- Optimalisere tilheling, hindre muskelsvinn, redusere hevelse og opprettholdelse av bevegelsesutslag.

- Ikke for lite, ikke for mye, men akkurat passe!


I = ice/is

Å ise ned skadet kroppsdel har vist seg å kunne ha en smertelindrende effekt. Det har ikke direkte påvirkning på tilhelning, men muligens indirekte ved at smertelindring kan sørge for tidligere mobilisering som er svært hensiktsmessig. Man anbefaler derfor:

- Nedkjøling med is hvor man unngår direkte kontakt med hud – 20 minutter hver 2. time i 48-72 timer, avhengig av smertegrad.


C = compression/kompresjon

Å tidlig legge kompresjon på skadet kroppsdel er muligens det viktigste prinsippet i akutt skadebehandling. Målet er å redusere hevelse og blødning. Her gjelder det å være tidlig ute - helst innen 30 sekunder etter at skaden oppstår! Man anbefaler en solid kompresjon i 48-72 timer uten at man stenger for sirkulasjon (lav sirkulasjon = nedsatt følelse i områder vekk fra skadestedet eller endret farge på hud samme område).


E = elevation/elevasjon

Elevèr den skadde kroppsdelen til over hjertehøyde for å redusere blodtilførsel og hevelse.


Medisiner – har de en rolle?

Paracet som smertelindring kan gis akutt og legge til rette for tidligere mobilisering. OBS! Ibux kan ha negativ effekt på tilhelningstiden for beinvev, muskelvev og ligamentvev og bør dermed begrenses.


Tidlig utredning og rehab:

Har man en skade som gir sterke smerter og stor funksjonsnedsettelse anbefales utredning tidlig for å avdekke skadeomfang og sette i gang med hensiktsmessige tiltak. Akkurat som tidlig mobilisering er viktig i akutt skadebehandling, har forskning vist at tidlig igangsetting med rehabilitering etter muskelskader reduserer tid vekk fra idretten signifikant (hele 3uker!).


Oppsummering

Akutt idrettsskadebehandling kan redusere tid vekk fra idretten om det iverksettes med en gang etter en skade oppstår. Dette bør alle trenere og lagledere være skolert i og ha nødvendig utstyr til å utføre i felten.


For mer utfyllende informasjon om akutt idrettsskadebehandling anbefales nettsiden www.skadefri.no.


Skrevet av fysioterapeut Kristian Riise Jenssen Centrum fysioterapi


Kilder:

1. van den Bekerom, M. P., Struijs, P. A., Blankevoort, L., Welling, L., van Dijk, C. N., & Kerkhoffs, G. M. (2012). What is the evidence for rest, ice, compression, and elevation therapy in the treatment of ankle sprains in adults?. Journal of athletic training, 47(4), 435-43


2. Bleakley CM, Glasgow P, MacAuley DC. (2012) PRICE needs updating, should we call the POLICE? Br J Sports Med. 2012 Mar;46(4):220-1. doi: 10.1136/bjsports-2011-090297. Epub 2011 Sep 7.


124 visninger0 kommentarer

Comments


bottom of page